På flate tak installeres solcellepanelene på stativer med normalt 10 graders helling, med annenhver rad rettet mot øst og vest. Det er flere grunner til det. For det første gir en øst/vest-konfigurasjon en flatere strømproduksjonsskurve gjennom hele dagen enn om panelene var vinklet mot sør.

Øst/vest-orienterte paneler vil gi mer produksjon om morgenen og kvelden enn et sørvendt anlegg. 10 graders helling på panelene gir den beste arealeffektiviteten. En kraftigere helningsvinkel vil gi skygger slik at raden bak måtte ha blitt plassert lenger unna. Bare litt skygge på panelene bak vil senke effektiviteten med 50-80%.

Et rent sørvendt anlegg vil levere høyere effekt i et kort intervall midt på dagen om sommeren, men da må også vekselretteren dimensjoneres for denne høye effekten, hvilket vil bli dyrere.

Installasjon på flate tak er svært kostnadseffektivt. Anlegget ligger løst på taket, holdt nede av anleggets tyngde og ballast. Hvor mye ballast som skal til, bestemmes av vindlasten rundt bygget og friksjonen mot takbelegget. Typisk kreves det mer ballast mot anleggets randsone enn midt på. Dette er noe som regnes ut for hvert enkelt prosjekt, og det tas selvsagt også hensyn til gjeldende krav til snølast i det aktuelle området anlegget skal monteres.

For hvert prosjekt analyserer vi kundens strømforbruk. AMS-målerne gir oss detaljert timesdata tilbake i tid, slik at vi kan beregne fornuftig størrelse på solcelleanlegget. Dersom virksomheten har planer om elektrifisering av kjøretøy, trucker og lignende, kan vi dimensjonere for fremtidig ladebehov. Med dagens ordninger for salg av solstrøm, er det normalt ikke  lønnsomt å installere for overproduksjon.

For hvert prosjekt gjør vi også en LCOE-analyse – levelized cost of energy. Den vil ta hensyn til investeringskostnaden og alle drifts- og vedlikeholdskostnader gjennom anleggets levetid, og viser hva solstrømmen vil koste pr. kWh gjennom anleggets levetid på 30 år. Ofte ser vi da en kWh-pris på 28-35 øre for flate tak på næringsbygg, litt avhengig av omfanget av elektrikerarbeidet på vekselstrømsiden.

På flate tak kan du som en tommelfingerregel installere 165 Wp pr m2 med solceller pr m2 totalt takareal. For solcellepaneler oppgis effekten nemlig i Wp, som er en effekt som oppnås under standard testforhold med hensyn til solinnstråling, temperatur og atmosfærisk trykk – forhold som sjelden inntreffer i Norge.

Erfaringsvis vil 165 Wp pr. m2 takareal produsere opp mot 135-140 kWh med strøm pr år pr m2 med totalt takareal. For eksempel kan du på et tak med totalt areal på 1000m2 installere 165 kWp, og dette vil da produsere 135.000-140.000 kWh pr år.

De rimeligste solcelleanleggene kan  bygges der det er mulig å komme til med mobilkran rundt hele bygget, slik at det enkelt kan heises paneler og monteringssystem opp på taket. 

Flate tak er hovedsakelig tekket med bitumen/asfalt-belegg eller folie. Det er noe dyrere å montere på folie, siden den gir mindre friksjon som må kompenseres for med mer ballast for å holde anlegget på plass.

Det er også en fordel å holde anlegget minimum 3 meter fra takkant. Dette fordi arbeid nærmere enn 2 meter fra takkant krever sikring i form av sele og tau eller stillas eller rekkverk rundt hele byggets kant, noe som er prisdrivende for monteringen.

Det lokale kravet snølasten har, har også noe å si for for prisen for festesystemet, da høyere snølastkrav vil kreve ekstra skinner og festemateriell under solcellepanelene. Snølast under 2,5 kN/m2 vil ha positiv effekt på pris. Da holder det å ha en skinne og klemme på hver ende av panelet. Dersom snølasten er høyere, kreves det en tredje skinne under panelet for at anlegget skal tåle vekten av snøen. Det gjør anlegget dyrere.

For flate næringstak er nedbetalingstiden på solcelleanlegg erfaringsvis +/- 10 år. 

Grunnen til at nedbetalingstiden er kortere for flate næringstak enn for eneboliger, har å gjøre med at det er enklere å montere på flate tak, og stordriftsfordeler knyttet til prosjektets størrelse. På store prosjekter kan f.eks. alle solcellepanelene fraktes direkte i kontainere fra fabrikken til byggeplass uten noe lagring og mellomlagring.