Solcelleanlegg til næring
- en lønnsom investering

1

Bli kunde hos Telemark Kraft.

2

Bestill produkter/be om befaring.  

3

Avhengig av produkt, leverer vi ferdig installert. 

4

Vår kundeservice er tilgjengelig for å hjelpe deg. 

Telemark Kraft samarbeider med Solcellespesialisten som har levert solcelleanlegg til næringsbygg i over 5 år.

Solcelleanlegg fra Telemark Kraft er tilgjengelig fra Trondheim og sørover. Ta kontakt med oss og vi vil sammen jobbe for å finne et fornuftig solcelleanlegg levert til rett pris og til rett kvalitet. 

OBS! Pga meget stor pågang tilbys det for tiden kun løsninger/tilbud for næring bedrift på minimum:

 

  • Flate tak, minstekrav for utarbeidelse av tilbud: min 160 paneler – 72kWp, ordreverdi på ca kr 500 000,-.
  • Skrått tak, minstekrav for utarbeidelse av tilbud: min 80 paneler – 30kWp, ordreverdi på ca kr 360 000,-.

FORDELER MED SOLCELLER

Spar strom 3
Edvardsløkka omsorgssenter montert solceller på flatt tak
Edvardsløkka omsorgssenter - Solcellespesialisten

Solceller på flate tak

Panelene plasseres oftest med øst/vest-orientering på annenhver rad, med en helning på 10 grader. Denne vinkelen er mest plasseffektiv, da den ikke gir skygger på bakenforliggende rad med paneler.

På flate tak monteres panelene på stativer som plasseres løst på taket, holdt nede av ballast. Det beregnes hvor mye ballast som skal til, basert på vindlast for det aktuelle bygget etter Norsk Standard. Det tas også hensyn til snølast, slik at både taket og solcellepanelene tåler en real snøvinter. 

På flate tak installeres solcellepanelene på stativer med normalt 10 graders helling, med annenhver rad rettet mot øst og vest. Det er flere grunner til det. For det første gir en øst/vest-konfigurasjon en flatere strømproduksjonsskurve gjennom hele dagen enn om panelene var vinklet mot sør.

 

Øst/vest-orienterte paneler vil gi mer produksjon om morgenen og kvelden enn et sørvendt anlegg. 10 graders helling på panelene gir den beste arealeffektiviteten. En kraftigere helningsvinkel vil gi skygger slik at raden bak måtte ha blitt plassert lenger unna. Bare litt skygge på panelene bak vil senke effektiviteten med 50-80%.

 

Et rent sørvendt anlegg vil levere høyere effekt i et kort intervall midt på dagen om sommeren, men da må også vekselretteren dimensjoneres for denne høye effekten, hvilket vil bli dyrere.

Installasjon på flate tak er svært kostnadseffektivt. Anlegget ligger løst på taket, holdt nede av anleggets tyngde og ballast. Hvor mye ballast som skal til, bestemmes av vindlasten rundt bygget og friksjonen mot takbelegget. Typisk kreves det mer ballast mot anleggets randsone enn midt på. Dette er noe som regnes ut for hvert enkelt prosjekt, og det tas selvsagt også hensyn til gjeldende krav til snølast i det aktuelle området anlegget skal monteres.

For hvert prosjekt analyserer vi kundens strømforbruk. AMS-målerne gir oss detaljert timesdata tilbake i tid, slik at vi kan beregne fornuftig størrelse på solcelleanlegget. Dersom virksomheten har planer om elektrifisering av kjøretøy, trucker og lignende, kan vi dimensjonere for fremtidig ladebehov. Med dagens ordninger for salg av solstrøm, er det normalt ikke  lønnsomt å installere for overproduksjon.

 

For hvert prosjekt gjør vi også en LCOE-analyse – levelized cost of energy. Den vil ta hensyn til investeringskostnaden og alle drifts- og vedlikeholdskostnader gjennom anleggets levetid, og viser hva solstrømmen vil koste pr. kWh gjennom anleggets levetid på 30 år. Ofte ser vi da en kWh-pris på 28-35 øre for flate tak på næringsbygg, litt avhengig av omfanget av elektrikerarbeidet på vekselstrømsiden.

 

På flate tak kan du som en tommelfingerregel installere 165 Wp pr m2 med solceller pr m2 totalt takareal. For solcellepaneler oppgis effekten nemlig i Wp, som er en effekt som oppnås under standard testforhold med hensyn til solinnstråling, temperatur og atmosfærisk trykk – forhold som sjelden inntreffer i Norge.

 

Erfaringsvis vil 165 Wp pr. m2 takareal produsere opp mot 135-140 kWh med strøm pr år pr m2 med totalt takareal. For eksempel kan du på et tak med totalt areal på 1000m2 installere 165 kWp, og dette vil da produsere 135.000-140.000 kWh pr år.

De rimeligste solcelleanleggene kan  bygges der det er mulig å komme til med mobilkran rundt hele bygget, slik at det enkelt kan heises paneler og monteringssystem opp på taket. 

 

Flate tak er hovedsakelig tekket med bitumen/asfalt-belegg eller folie. Det er noe dyrere å montere på folie, siden den gir mindre friksjon som må kompenseres for med mer ballast for å holde anlegget på plass.

 

Det er også en fordel å holde anlegget minimum 3 meter fra takkant. Dette fordi arbeid nærmere enn 2 meter fra takkant krever sikring i form av sele og tau eller stillas eller rekkverk rundt hele byggets kant, noe som er prisdrivende for monteringen.

 

Det lokale kravet snølasten har, har også noe å si for for prisen for festesystemet, da høyere snølastkrav vil kreve ekstra skinner og festemateriell under solcellepanelene. Snølast under 2,5 kN/m2 vil ha positiv effekt på pris. Da holder det å ha en skinne og klemme på hver ende av panelet. Dersom snølasten er høyere, kreves det en tredje skinne under panelet for at anlegget skal tåle vekten av snøen. Det gjør anlegget dyrere.

For flate næringstak er nedbetalingstiden på solcelleanlegg erfaringsvis +/- 10 år. 

Grunnen til at nedbetalingstiden er kortere for flate næringstak enn for eneboliger, har å gjøre med at det er enklere å montere på flate tak, og stordriftsfordeler knyttet til prosjektets størrelse. På store prosjekter kan f.eks. alle solcellepanelene fraktes direkte i kontainere fra fabrikken til byggeplass uten noe lagring og mellomlagring.

Solceller på fasader

På fasader kan det installeres like mye solceller per m2 som på skråtak, men produksjonen blir på årsbasis lavere. Det kan likevel være fornuftig med solcellefasader siden anlegget vil nå sin maksimalproduksjon i vintermånedene. Fasademonterte solceller kan i kombinasjon med takmontert solcelleanlegg være det som skal til for å oppnå et ambisiøst produksjonsmål på fornybar energi. 

 

Til fasader leveres både utenpåliggende solcellepaneler og bygningsintegrerte solcellemoduler, BIPV, hvor solcellemodulene erstatter kledningen. Det finnes i dag BIPV-moduler i en rekke forskjellige farger og overflatestrukturer, som kan gi bygget et helt spesielt arkitektonisk uttrykk. 

Om bygningsintegrerte solcelleløsninger brukes gjerne begrepet BIPV  — Building Integrated Photovoltaics — og fellesnevneren for BIPV er at elementene har en annen bygningsfunksjonalitet i tillegg til solenergiproduksjonen. BIPV kan være både moduler i standardformater integrert i tak eller fasade, eller spesialtilpassede løsninger.

 

På tak vil BIPV erstatte takstein og takpanner. På fasade vil BIPV erstatte kledningen. Dette gir besparelser i materialbruk, sammenlignet med tradisjonelle løsninger der solcellepanelene monteres over eksisterende taktekke eller kledning. Integrerte solcelleløsninger kan derfor være fornuftig på nybygg eller når et gammelt tak likevel skal byttes ut. 

 

Våre leverandører, og Solcellespesialisten sin egen fabrikk, tilbyr i dag svært mange spennende løsninger innen BIPV. Innen spesialtilpassede BIPV-løsninger kan det leveres moduler som tilpasses byggets dimensjoner, i tillegg til at farger og refleksjonsgrad velges ut fra ønsket arkitektonisk uttrykk. Det kan også være moduler som er vinklet ut fra veggen for å gi fasaden spesielle sjatteringer, og det er også mulig å integrere solceller i vinduer, balkongrekkverk i glass osv.

Solceller på fasaden vil være mer synlige enn på taket, og kan derfor bidra til å forsterke byggets miljøprofil. Da kan man velge BIPV der cellene er mer fremtredende. Om man trenger energiproduksjon og ønsker en glassfasade i en spesiell farge eller struktur uten synlige celler, finnes det BIPV-løsninger for det også.

Ofte installeres integrerte fasadeløsninger når kunden har ambisiøse energimål og det ikke er mulig å komme i mål med takmontert solcelleanlegg alene. Det kan da være med på å gjøre at prosjektet når nullhus- eller plusshus-standard, eller BREEAM-sertifisering.

 

På fasader kan det installeres like mye solceller per m2 som på skråtak, men produksjonen på årsbasis blir kun i størrelsesorden 120-140kWh med strøm per m2 med installert veggareal på en ren syd-vegg. Dette kan fortsatt være fornuftig siden fasadeanlegg vil ha en større produksjon i vinterhalvåret sammenlignet med et tilsvarende takanlegg, som har en ugunstig vinkel om vinteren og dessuten kan være dekket av snø. Takanlegg har ofte en brattere produksjonskurve, med størst produksjon sen vår/ sommer/ høst, mens fasadeanlegg har en jevnere produksjonskurve fra mars til oktober.

 

BIPV på en sørvendt fasade vil derfor være et kjærkomment bidrag til solcelleproduksjonen om vinteren, både fordi anlegget på et flatt tak da kan være dekket av snø, men også fordi det er positivt for solenergiproduksjonen med høyere vinkel på panelene om vinteren.

Monteringen av BIPV kan være mer krevende enn montering av standardmoduler, fordi alt skal klaffe med andre ting på bygget, som rundt vinduer eller der BIPV skal møte annen type kledning eller tekke. BIPV-modulene er ofte også større – helt opp i 120 x 240 cm – noe som gjør dem mer krevende å jobbe med. Installasjonen på fasade er dessuten mer tidkrevende enn på et flatt tak. 

 

For nybygg er det en stor fordel om våre sivilingeniører kommer inn tidlig i prosjekteringsfasen. Hvis man planlegger for solcellene fra starten, kan man få en billigere løsning fordi man kan planlegge bygget ved å ta høyde for hvilken størrelse man skal ha på solcellepanelene, i stedet for å designe solcellepanelene etter bygget.

Krohne-Dillingtoppen Solcellespesialisten
Krohne-Dillingtoppen - Solcellespesialisten
Ole-Johnny-Rugsveen-Fautvegen Solcellespesialisten
Ole-Johnny-Rugsveen-Fautvegen - Solcellespesialisten

Solceller på skrå tak

Solceller på et skrått, sørvendt tak vil være aller mest effektivt, men kun midt på dagen. Monteres solceller på et tak som skrår mot øst og vest, får man en jevnere solenergiproduksjon gjennom dagen. Solcelleanlegget tilpasses taktypen og kan også erstatte normal taktekke med integrerte paneler. 

Dette blir beregnet i prosjekteringen slik at du får et optimalt, trygt anlegg som passer dine behov, og hvor det er tatt hensyn til både takets konstruksjon, snølast og vindlast.

Solceller til landbruket

Låvetak er ekstra gunstig for solenergiproduksjon. Det er på sørvendte låvetak at kundene oppnår den absolutt laveste strømprisen gjennom anleggets levetid, helt ned i 17 øre per kWh. Store låvetak gir mulighet for mange kvadratmeter med solcellepaneler og dermed høyt potensial for solenergiproduksjon. Dessuten er låvetak ofte tekket med trapesplater, som er den absolutt rimeligste skråtaktypen å montere solceller på.

Solcelleanlegg til landbruket
Tunga Gård - Solcellespesialisten

Referanseprosjekter fra Solcellespesialisten

Powerhouse Porsgrunn

POWERHOUSE PORSGRUNN

Hoppern Skole

HOPPERN SKOLE

Solceller på taket til Posten

POSTEN BRING I TRONDHEIM

Solcelleanlegg til landbruket

TUNGA GÅRD I NOTODDEN

Solkart

Solkart er primært for privat bruk, men det kan muligens gi deg en pekepinn over egnethet. 

Vi råder for øvrig alle næringer til å ta kontakt med oss for en nærmere prat om ditt prosjekt.